publicerad: 2015
uppenbarelse
upp·en·bar·else
substantiv
~n ~r • ⟨särsk. relig.⟩ en uppenbarelse i drömmen
| Singular | |
|---|---|
| en uppenbarelse | obestämd form |
| en uppenbarelses | obestämd form genitiv |
| uppenbarelsen | bestämd form |
| uppenbarelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppenbarelser | obestämd form |
| uppenbarelsers | obestämd form genitiv |
| uppenbarelserna | bestämd form |
| uppenbarelsernas | bestämd form genitiv |


