publicerad: 2015
uppenbarelseform
upp·en·bar·else|form
substantiv
~en ~er uppenbarelse 2form 1
| Singular | |
|---|---|
| en uppenbarelseform | obestämd form |
| en uppenbarelseforms | obestämd form genitiv |
| uppenbarelseformen | bestämd form |
| uppenbarelseformens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppenbarelseformer | obestämd form |
| uppenbarelseformers | obestämd form genitiv |
| uppenbarelseformerna | bestämd form |
| uppenbarelseformernas | bestämd form genitiv |


