publicerad: 2015
uppresning
upp|res·ning
substantiv
~en ~ar • till 2uppresa 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en uppresning | obestämd form |
| en uppresnings | obestämd form genitiv |
| uppresningen | bestämd form |
| uppresningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppresningar | obestämd form |
| uppresningars | obestämd form genitiv |
| uppresningarna | bestämd form |
| uppresningarnas | bestämd form genitiv |


