publicerad: 2015
uppriktighet
upp|rikt·ig·het
substantiv
~en ~er uppriktig
| Singular | |
|---|---|
| en uppriktighet | obestämd form |
| en uppriktighets | obestämd form genitiv |
| uppriktigheten | bestämd form |
| uppriktighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppriktigheter | obestämd form |
| uppriktigheters | obestämd form genitiv |
| uppriktigheterna | bestämd form |
| uppriktigheternas | bestämd form genitiv |


