publicerad: 2015
urelement
ur|ele·ment
substantiv
~et; pl. ~ • till ur- 1 element 1
| Singular | |
|---|---|
| ett urelement | obestämd form |
| ett urelements | obestämd form genitiv |
| urelementet | bestämd form |
| urelementets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| urelement | obestämd form |
| urelements | obestämd form genitiv |
| urelementen | bestämd form |
| urelementens | bestämd form genitiv |


