publicerad: 2015
uretan
ur·et·an
[‑a´n]
substantiv
~en ~er • en ester
| Singular | |
|---|---|
| en uretan | obestämd form |
| en uretans | obestämd form genitiv |
| uretanen | bestämd form |
| uretanens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uretaner | obestämd form |
| uretaners | obestämd form genitiv |
| uretanerna | bestämd form |
| uretanernas | bestämd form genitiv |


