publicerad: 2015
urform
ur|form
substantiv
~en ~er • till ur- 1 2form 1
| Singular | |
|---|---|
| en urform | obestämd form |
| en urforms | obestämd form genitiv |
| urformen | bestämd form |
| urformens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| urformer | obestämd form |
| urformers | obestämd form genitiv |
| urformerna | bestämd form |
| urformernas | bestämd form genitiv |


