publicerad: 2015
urkraft
ur|kraft
substantiv
~en ~er • till ur- 1 kraft 1
| Singular | |
|---|---|
| en urkraft | obestämd form |
| en urkrafts | obestämd form genitiv |
| urkraften | bestämd form |
| urkraftens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| urkrafter | obestämd form |
| urkrafters | obestämd form genitiv |
| urkrafterna | bestämd form |
| urkrafternas | bestämd form genitiv |


