publicerad: 2015
utanpåverk
ut·an·på|verk
substantiv
~et; pl. ~ • utanverk
| Singular | |
|---|---|
| ett utanpåverk | obestämd form |
| ett utanpåverks | obestämd form genitiv |
| utanpåverket | bestämd form |
| utanpåverkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utanpåverk | obestämd form |
| utanpåverks | obestämd form genitiv |
| utanpåverken | bestämd form |
| utanpåverkens | bestämd form genitiv |


