publicerad: 2015
utlåtelse
ut|låt·else
substantiv
~n ~r • till utlåta sig
| Singular | |
|---|---|
| en utlåtelse | obestämd form |
| en utlåtelses | obestämd form genitiv |
| utlåtelsen | bestämd form |
| utlåtelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utlåtelser | obestämd form |
| utlåtelsers | obestämd form genitiv |
| utlåtelserna | bestämd form |
| utlåtelsernas | bestämd form genitiv |


