publicerad: 2015
utläggare
ut|lägg·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läggarna utlägga
| Singular | |
|---|---|
| en utläggare | obestämd form |
| en utläggares | obestämd form genitiv |
| utläggaren | bestämd form |
| utläggarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utläggare | obestämd form |
| utläggares | obestämd form genitiv |
| utläggarna | bestämd form |
| utläggarnas | bestämd form genitiv |


