publicerad: 2015
utpassering
ut|pass·er·ing
substantiv
~en ~ar passera 1
| Singular | |
|---|---|
| en utpassering | obestämd form |
| en utpasserings | obestämd form genitiv |
| utpasseringen | bestämd form |
| utpasseringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utpasseringar | obestämd form |
| utpasseringars | obestämd form genitiv |
| utpasseringarna | bestämd form |
| utpasseringarnas | bestämd form genitiv |


