publicerad: 2015
utpendling
ut|pendl·ing
substantiv
~en • t.ex. från en tätort; till pendling 2
| Singular | |
|---|---|
| en utpendling | obestämd form |
| en utpendlings | obestämd form genitiv |
| utpendlingen | bestämd form |
| utpendlingens | bestämd form genitiv |


