publicerad: 2015
utredare
ut|red·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑redarna utreda
| Singular | |
|---|---|
| en utredare | obestämd form |
| en utredares | obestämd form genitiv |
| utredaren | bestämd form |
| utredarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utredare | obestämd form |
| utredares | obestämd form genitiv |
| utredarna | bestämd form |
| utredarnas | bestämd form genitiv |


