publicerad: 2015
vansklighet
vansk·lig·het
substantiv
~en ~er vansklig
| Singular | |
|---|---|
| en vansklighet | obestämd form |
| en vansklighets | obestämd form genitiv |
| vanskligheten | bestämd form |
| vansklighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vanskligheter | obestämd form |
| vanskligheters | obestämd form genitiv |
| vanskligheterna | bestämd form |
| vanskligheternas | bestämd form genitiv |


