publicerad: 2015
vanstyre
van|styre
substantiv
~t ~n • till styre 2 van-
| Singular | |
|---|---|
| ett vanstyre | obestämd form |
| ett vanstyres | obestämd form genitiv |
| vanstyret | bestämd form |
| vanstyrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vanstyren | obestämd form |
| vanstyrens | obestämd form genitiv |
| vanstyrena | bestämd form |
| vanstyrenas | bestämd form genitiv |


