publicerad: 2015
vanvördighet
van|vörd·ig·het
substantiv
~en ~er vanvördig
Singular | |
---|---|
en vanvördighet | obestämd form |
en vanvördighets | obestämd form genitiv |
vanvördigheten | bestämd form |
vanvördighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
vanvördigheter | obestämd form |
vanvördigheters | obestämd form genitiv |
vanvördigheterna | bestämd form |
vanvördigheternas | bestämd form genitiv |