publicerad: 2015
verkningssätt
verk·nings|sätt
substantiv
~et; pl. ~ verkning sätt 1
| Singular | |
|---|---|
| ett verkningssätt | obestämd form |
| ett verkningssätts | obestämd form genitiv |
| verkningssättet | bestämd form |
| verkningssättets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| verkningssätt | obestämd form |
| verkningssätts | obestämd form genitiv |
| verkningssätten | bestämd form |
| verkningssättens | bestämd form genitiv |


