publicerad: 2015
vingel
1vingel
[viŋ´el]
substantiv
vinglet • till vingla 1
| Singular | |
|---|---|
| ett vingel | obestämd form |
| ett vingels | obestämd form genitiv |
| vinglet | bestämd form |
| vinglets | bestämd form genitiv |
2vingel
[viŋ´el]
substantiv
~n vinglar • ett bud i vira
| Singular | |
|---|---|
| en vingel | obestämd form |
| en vingels | obestämd form genitiv |
| vingeln | bestämd form |
| vingelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vinglar | obestämd form |
| vinglars | obestämd form genitiv |
| vinglarna | bestämd form |
| vinglarnas | bestämd form genitiv |


