publicerad: 2015
väkt
väkt
substantiv
~en ~er • ⟨åld.⟩ vaktperiod; stund, timme
| Singular | |
|---|---|
| en väkt | obestämd form |
| en väkts | obestämd form genitiv |
| väkten | bestämd form |
| väktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| väkter | obestämd form |
| väkters | obestämd form genitiv |
| väkterna | bestämd form |
| väkternas | bestämd form genitiv |


