publicerad: 2015
vältalare
väl|tal·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑talarna 1väl 1 talare
| Singular | |
|---|---|
| en vältalare | obestämd form |
| en vältalares | obestämd form genitiv |
| vältalaren | bestämd form |
| vältalarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vältalare | obestämd form |
| vältalares | obestämd form genitiv |
| vältalarna | bestämd form |
| vältalarnas | bestämd form genitiv |


