publicerad: 2015
vämjelighet
vämje·lig·het
substantiv
~en ~er vämjelig
| Singular | |
|---|---|
| en vämjelighet | obestämd form |
| en vämjelighets | obestämd form genitiv |
| vämjeligheten | bestämd form |
| vämjelighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vämjeligheter | obestämd form |
| vämjeligheters | obestämd form genitiv |
| vämjeligheterna | bestämd form |
| vämjeligheternas | bestämd form genitiv |


