publicerad: 2015
yrhätta
yr|hätta
substantiv
~n ‑hättor • ⟨ngt åld.⟩ yster flicka
| Singular | |
|---|---|
| en yrhätta | obestämd form |
| en yrhättas | obestämd form genitiv |
| yrhättan | bestämd form |
| yrhättans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| yrhättor | obestämd form |
| yrhättors | obestämd form genitiv |
| yrhättorna | bestämd form |
| yrhättornas | bestämd form genitiv |


