publicerad: 2015
åbäke
å|bäke
substantiv
~t ~n • stor och klumpig varelse el. sak; person som åbäkar sig
| Singular | |
|---|---|
| ett åbäke | obestämd form |
| ett åbäkes | obestämd form genitiv |
| åbäket | bestämd form |
| åbäkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| åbäken | obestämd form |
| åbäkens | obestämd form genitiv |
| åbäkena | bestämd form |
| åbäkenas | bestämd form genitiv |


