publicerad: 2015
åbäkighet
å|bäk·ig·het
substantiv
~en åbäke
| Singular | |
|---|---|
| en åbäkighet | obestämd form |
| en åbäkighets | obestämd form genitiv |
| åbäkigheten | bestämd form |
| åbäkighetens | bestämd form genitiv |


