publicerad: 2015
återgivare
åter|giv·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑givarna • särsk. till återge 2
| Singular | |
|---|---|
| en återgivare | obestämd form |
| en återgivares | obestämd form genitiv |
| återgivaren | bestämd form |
| återgivarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återgivare | obestämd form |
| återgivares | obestämd form genitiv |
| återgivarna | bestämd form |
| återgivarnas | bestämd form genitiv |


