publicerad: 2015
återgång
åter|gång
substantiv
~en ~ar • till återgå 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en återgång | obestämd form |
| en återgångs | obestämd form genitiv |
| återgången | bestämd form |
| återgångens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återgångar | obestämd form |
| återgångars | obestämd form genitiv |
| återgångarna | bestämd form |
| återgångarnas | bestämd form genitiv |


