publicerad: 2015
återgivning
åter|giv·ning
substantiv
~en ~ar • särsk. till återge 2 ge
| Singular | |
|---|---|
| en återgivning | obestämd form |
| en återgivnings | obestämd form genitiv |
| återgivningen | bestämd form |
| återgivningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återgivningar | obestämd form |
| återgivningars | obestämd form genitiv |
| återgivningarna | bestämd form |
| återgivningarnas | bestämd form genitiv |


