publicerad: 2015
ändrim
änd|rim
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • slutrim
| Singular | |
|---|---|
| ett ändrim | obestämd form |
| ett ändrims | obestämd form genitiv |
| ändrimmet | bestämd form |
| ändrimmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ändrim | obestämd form |
| ändrims | obestämd form genitiv |
| ändrimmen | bestämd form |
| ändrimmens | bestämd form genitiv |


