publicerad: 2015
överbalans
över|bal·ans
substantiv
~en ~er • ta överbalansen förlora jämvikten
| Singular | |
|---|---|
| en överbalans | obestämd form |
| en överbalans | obestämd form genitiv |
| överbalansen | bestämd form |
| överbalansens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överbalanser | obestämd form |
| överbalansers | obestämd form genitiv |
| överbalanserna | bestämd form |
| överbalansernas | bestämd form genitiv |


