publicerad: 2015
överbalansering
över|bal·ans·er·ing
substantiv
~en ~ar överbalansera
| Singular | |
|---|---|
| en överbalansering | obestämd form |
| en överbalanserings | obestämd form genitiv |
| överbalanseringen | bestämd form |
| överbalanseringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överbalanseringar | obestämd form |
| överbalanseringars | obestämd form genitiv |
| överbalanseringarna | bestämd form |
| överbalanseringarnas | bestämd form genitiv |


