publicerad: 2015
överfart
över|fart
substantiv
~en ~er • till fart 2 1över 2
| Singular | |
|---|---|
| en överfart | obestämd form |
| en överfarts | obestämd form genitiv |
| överfarten | bestämd form |
| överfartens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överfarter | obestämd form |
| överfarters | obestämd form genitiv |
| överfarterna | bestämd form |
| överfarternas | bestämd form genitiv |


