publicerad: 2015
örontrumpet
ör·on|trump·et
substantiv
~en ~er • ett rör mellan öra och svalg
| Singular | |
|---|---|
| en örontrumpet | obestämd form |
| en örontrumpets | obestämd form genitiv |
| örontrumpeten | bestämd form |
| örontrumpetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| örontrumpeter | obestämd form |
| örontrumpeters | obestämd form genitiv |
| örontrumpeterna | bestämd form |
| örontrumpeternas | bestämd form genitiv |


