publicerad: 2015
affinitet
af·fin·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • samhörighet; ämnens benägenhet att reagera med varandra
| Singular | |
|---|---|
| en affinitet | obestämd form |
| en affinitets | obestämd form genitiv |
| affiniteten | bestämd form |
| affinitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| affiniteter | obestämd form |
| affiniteters | obestämd form genitiv |
| affiniteterna | bestämd form |
| affiniteternas | bestämd form genitiv |


