publicerad: 2015
appendicit
ap·pend·ic·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • inflammation i blindtarmen
| Singular | |
|---|---|
| en appendicit | obestämd form |
| en appendicits | obestämd form genitiv |
| appendiciten | bestämd form |
| appendicitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| appendiciter | obestämd form |
| appendiciters | obestämd form genitiv |
| appendiciterna | bestämd form |
| appendiciternas | bestämd form genitiv |


