publicerad: 2015
benägenhet
be·nägen·het
substantiv
~en ~er benägen
| Singular | |
|---|---|
| en benägenhet | obestämd form |
| en benägenhets | obestämd form genitiv |
| benägenheten | bestämd form |
| benägenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benägenheter | obestämd form |
| benägenheters | obestämd form genitiv |
| benägenheterna | bestämd form |
| benägenheternas | bestämd form genitiv |


