publicerad: 2015
benbit
ben|bit
substantiv
~en ~ar • till 1bit ben 1
| Singular | |
|---|---|
| en benbit | obestämd form |
| en benbits | obestämd form genitiv |
| benbiten | bestämd form |
| benbitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benbitar | obestämd form |
| benbitars | obestämd form genitiv |
| benbitarna | bestämd form |
| benbitarnas | bestämd form genitiv |


