publicerad: 2015
bespottelse
be·spott·else
substantiv
~n ~r • ⟨åld.⟩ bespotta
| Singular | |
|---|---|
| en bespottelse | obestämd form |
| en bespottelses | obestämd form genitiv |
| bespottelsen | bestämd form |
| bespottelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bespottelser | obestämd form |
| bespottelsers | obestämd form genitiv |
| bespottelserna | bestämd form |
| bespottelsernas | bestämd form genitiv |


