publicerad: 2015
beteendestörning
be·te·ende|stör·ning
substantiv
~en ~ar • till störning 3 beteende
| Singular | |
|---|---|
| en beteendestörning | obestämd form |
| en beteendestörnings | obestämd form genitiv |
| beteendestörningen | bestämd form |
| beteendestörningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beteendestörningar | obestämd form |
| beteendestörningars | obestämd form genitiv |
| beteendestörningarna | bestämd form |
| beteendestörningarnas | bestämd form genitiv |


