publicerad: 2015
betjäning
be·tjän·ing
substantiv
~en ~ar • äv. betjänande personer
| Singular | |
|---|---|
| en betjäning | obestämd form |
| en betjänings | obestämd form genitiv |
| betjäningen | bestämd form |
| betjäningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betjäningar | obestämd form |
| betjäningars | obestämd form genitiv |
| betjäningarna | bestämd form |
| betjäningarnas | bestämd form genitiv |


