publicerad: 2015
brunkräm
brun|kräm
substantiv
~en ~er • till kräm 2 brun
| Singular | |
|---|---|
| en brunkräm | obestämd form |
| en brunkräms | obestämd form genitiv |
| brunkrämen | bestämd form |
| brunkrämens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brunkrämer | obestämd form |
| brunkrämers | obestämd form genitiv |
| brunkrämerna | bestämd form |
| brunkrämernas | bestämd form genitiv |


