publicerad: 2015
brunkulla
brun|kulla
substantiv
~n ‑kullor • en orkidé
| Singular | |
|---|---|
| en brunkulla | obestämd form |
| en brunkullas | obestämd form genitiv |
| brunkullan | bestämd form |
| brunkullans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brunkullor | obestämd form |
| brunkullors | obestämd form genitiv |
| brunkullorna | bestämd form |
| brunkullornas | bestämd form genitiv |


