publicerad: 2015
demontering
de·mont·er·ing
substantiv
~en ~ar demontera
| Singular | |
|---|---|
| en demontering | obestämd form |
| en demonterings | obestämd form genitiv |
| demonteringen | bestämd form |
| demonteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| demonteringar | obestämd form |
| demonteringars | obestämd form genitiv |
| demonteringarna | bestämd form |
| demonteringarnas | bestämd form genitiv |


