publicerad: 2015
efor
efor
[efå´r]
substantiv
~en ~er • en hög ämbetsman i antikens Sparta
| Singular | |
|---|---|
| en efor | obestämd form |
| en efors | obestämd form genitiv |
| eforen | bestämd form |
| eforens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| eforer | obestämd form |
| eforers | obestämd form genitiv |
| eforerna | bestämd form |
| eforernas | bestämd form genitiv |


