publicerad: 2015
ensamhet
en·sam·het
substantiv
~en ~er ensam
| Singular | |
|---|---|
| en ensamhet | obestämd form |
| en ensamhets | obestämd form genitiv |
| ensamheten | bestämd form |
| ensamhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ensamheter | obestämd form |
| ensamheters | obestämd form genitiv |
| ensamheterna | bestämd form |
| ensamheternas | bestämd form genitiv |


