publicerad: 2015
ensamcell
en·sam|cell
substantiv
~en ~er • i fängelse; till cell 2
| Singular | |
|---|---|
| en ensamcell | obestämd form |
| en ensamcells | obestämd form genitiv |
| ensamcellen | bestämd form |
| ensamcellens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ensamceller | obestämd form |
| ensamcellers | obestämd form genitiv |
| ensamcellerna | bestämd form |
| ensamcellernas | bestämd form genitiv |


