publicerad: 2015
enstämmighet
en|stämm·ig·het
substantiv
~en • till enstämmig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en enstämmighet | obestämd form |
| en enstämmighets | obestämd form genitiv |
| enstämmigheten | bestämd form |
| enstämmighetens | bestämd form genitiv |


