publicerad: 2015
fänrik
fänrik
[fän´rik]
substantiv
~en ~ar • officer med den lägsta graden
| Singular | |
|---|---|
| en fänrik | obestämd form |
| en fänriks | obestämd form genitiv |
| fänriken | bestämd form |
| fänrikens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fänrikar | obestämd form |
| fänrikars | obestämd form genitiv |
| fänrikarna | bestämd form |
| fänrikarnas | bestämd form genitiv |


