publicerad: 2015
försåt
för·såt
substantiv
~et; pl. ~ • bakhåll: ligga i försåt
| Singular | |
|---|---|
| ett försåt | obestämd form |
| ett försåts | obestämd form genitiv |
| försåtet | bestämd form |
| försåtets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| försåt | obestämd form |
| försåts | obestämd form genitiv |
| försåten | bestämd form |
| försåtens | bestämd form genitiv |


