publicerad: 2015
fintlighet
fint·lig·het
substantiv
~en ~er • ⟨åld.⟩ fintlig
| Singular | |
|---|---|
| en fintlighet | obestämd form |
| en fintlighets | obestämd form genitiv |
| fintligheten | bestämd form |
| fintlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fintligheter | obestämd form |
| fintligheters | obestämd form genitiv |
| fintligheterna | bestämd form |
| fintligheternas | bestämd form genitiv |


